Til minne om farfar

VERDENS BESTE farfar gikk brått og uventet bort fra oss.
Han var verdens beste!!
Hver gang vi kom på besøk ønsket han oss velkommen i døren med et "kom inn, kom inn" Husker fortsatt stemmens klang i hodet :) Og hver gang vi reiste igjen, vinket han til oss i døren, og derreter sto han i vinduet og viknet til vi var ute av syne... Akuratt slik besteforeldre skal gjøre :)

Jeg husker godt da jeg var liten. Hver gang jeg kom til farrfar spiste vi så mye snop vi orket-han hadde nemmelig 3 skoffer som vi kunne forsyne oss med utenlandsk snop i, det smakte alltid godt. Men mor var ikke like begeistret for det snopet, det var ikke sjeldent vi spydde på veien hjem, hehe.

Og han var så gavmild- hvert år gav han bursdagsgave til barnebarn og odebarn. Og siden farfar har hele 10 barn, så er det ikke få å huske på, men han husket alle 60. Han ringte hver eneste bursdag å gratulerte oss med dagen. Tenk deg å gi 60 bursdagsgaver og 60 julegaver hvert år.

Farfar var sprek. Eller, sprek og sprek. Han syklet ikke akuratt nordsjørittet, men han var ALDRI syk, bodde hjemme i egen leilighet og så bra ut. Han skulle bli 85 år, og har vert frisk hele livet-DET er bra det. Sprekingen!!
.
Den siste mnd i hans liv var han ute i båten. Han skulle bli 85 år neste mnd, da skulle han ha fest. Jeg er glad hans dager tok slutt mens han gjorde det han elsket-båtlivet! -men så skulle jeg gjort mye for å hatt han her en liten stund til.

Savner blir stort!