Jeg sitter på et hode

...ja, faktisk gjør jeg på en måte det nå.
Var på kontroll sist uke, og da hadde hodet festet seg :)

Det er jo en trygghet å vite at en slipper å føde i seteleie.
Nå er jeg i uke 33, og har 56 dager igjen til han eller hun kommer.

Litt rart å tenke på at jeg bærer et menneske i magen, det er jo ganske spesielt.

For tiden er jeg ganske lei. Har allerde vert sykemeldt i 1,5mnd, og det er sååå kjedelig. Hadde jeg bare kunne trent litt, men neida. Bekkenet slår seg vrangt, det sies at det blir bedre når hodet fester seg, men det kjenner ikke jeg noe til.

Idag fikk jeg endelig vaskehjelpen på besøk, og huset har ikke vert så rent siden jeg flyttet inn. Det var helt fantastisk, helt til stakkars Sofie spydde over hele stuegulvet, da var vaskelukten borte for å si det sånn, stakkars Sofie.

Men tilbake til svangerskapet....må inrømme det var lettere første gang, håper virkelig ikke dett blir verre for hver gang....halsbrann, bekkenløsning, trett og slapp, vondt å bøye seg, stress å gå i trappene...Noen som misunner meg??

Magen har sunket litt de siste dagene, og siden hodet har festet seg så tidlig, håper jeg på en tidlig fødsel...(selv om de sier det ikke har noe å si) Om 3 uker hadde passet meg perfekt...Det er jo lov å håpe.

Jeg kan ikke vente med å få h*n ut, ekstra spennende når vi ikke vet hvilket kjønn det blir:)